Hyperballad er en sånn sang

Som filmer og bøker, et dikt eller en tale rører sanger og melodier noe dypt inne i den dypeste hjerterota vår. Sanger som vekker den absolutte følelsen at man mister kontrollen over egne kroppslige utrykk som, tårer, gisps, skjelvinger og gåsehud. Glede.

Teksten, melodien, vokalen og enkelte partier i sangen. Det kan være hva som helst, og det er forskjellig for oss alle. Selv liker jeg store sanger som bygger seg opp og gir en eksplosjon så enorm at mange kan omtrent høre at det smeller. (Gi meg drama.)

Men ikke alle sanger bør ha en eksplosjon. ‘This Woman’s Work’, Maxwell sin versjon, en helt nydelig sang skrevet av Kate Bush, får meg alltid til å ta til tårene. Altså, jeg unngår å høre på sangen fordi jeg blir så grepet. En innmari personlig sang som betyr noe for meg. Men så har man sanger som stikker dypere, og de kan man høre på igjen og igjen.

Hyperballad er en sånn sang. I de siste ukene har jeg funnet tilbake til den sangen etter å ha hørt Affirmation III av Prince. Den minner meg om Hyperballad. Gir meg nesten den samme følelsen på enkelte partier som jeg kaller ‘stryke-partiene’ ❤

Jeg så Björk på festival en gang. Jeg gledet meg til å høre sangen ‘min’, og når jeg hørte lyden av tonene bre seg utover de store høyalerne begynte det å regne fra himmelen. Det var lite lys på scenen der Björk sto og det gjorde at himmelen ble stor og mørk og vakker. I shorts og høye røde gummistøvler. Jeg gråt i fire minutter.

Det var en opplevelse, og jeg glemmer det aldri. Fordi Hyperballad har en mening for meg, er jeg glad for at Björk valgte å ikke gjøre så stort nummer ut av musikkvideoen. I mange år kviet jeg meg for å se den. Rett og slett fordi jeg var redd for at den skulle ta bort min egen oppfattelse av sangen. Å sette inn bilder til musikken som tok vekk det fine jeg selv hadde dannet meg bilder og oppfattelser av.

Musikk er personlig. Om artisten har klart å videreformidle budskapet tydelig er det en ting, men om sangen og melodien gir ulike følelser og tolkninger hos ulike folk, er det det fineste.

Jeg har alltid vært litt imot å høre på artisten forklare hva en sang som de har skrevet handler om. For meg kan det break or make en sang. Ofte break. Vi oppfatter ting forskjellige utifra våre egne erfaringer og hvilke mennesker vi er.

Det er alltid like vanskelig å sette ord på hvorfor en sang er bra. Er det teksten, er det melodien, midtpartiet, soloen eller hele pakka? Favoritt låta vår er ofte kun en følelse, og den har alltid rett, for hver og en av oss.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s